• Visste du at vinduer som er mer enn 20 år gamle slipper ut ca. 2,5 ganger mer varme enn nye vinduer?
• De kan faktisk stå for hele 40% av varmetapet i en bolig!
• Å bytte ut vinduer som gir kalderas og energitap kan være en smart investering, spesielt med tankepå høye strømpriser.
• Har boligen din tolagsvinduer fra 70 / 80-tallet, kan du mer enn halvere varmetapet fra disse ved å bytte til trelags lavenergivinduer.
• Vi anbefaler å velge vinduer med en U-verdi på minimum 1.0 eller bedre.

              Viktig med bestillingskopetanse

• Skal du først investere i nye vinduer bør du først sjekke U-verdien til vinduet. U-verdien fortelleross hvor mye varme som går gjennom vinduet, eller hvor mye varme du slipper ut når det er kaldt.
• Gjeldende minimumskrav til U-verdi på vinduer i nye boliger i dag er på 1,2. Det vil si at du må oppnå en U-verdi på 1,2 eller mindre.
• Vi anbefaler å velge vinduer med en U-verdi på minimum 1.0 eller bedre, for vinduene skifter man kun en gang i livet.
• Selv om vinduene i en vanlig bolig utgjør kun fem til ti prosent av boligens totale ytterflater, kan vinduene stå for opp mot 40 prosent av varmetapet.
• Vinduene vil føles varmere, du får mer komfort, og kan møblere tettere inn til vinduet enn du kanskje ville valgt ellers.
• Ved å velge vinduer med tre lag glass – trelagsvinduer – får du lav U-verdi og forholdsvis høy overflatetemperatur på innvendig side.
• Bivirkningen eller problemet med de best isolerte glassrutene er at det på grunn av minimalt varmetap gjennom glassruten kan forekomme utvendig dugg- eller isdannelse.

 

Krav til vinduer

1. Du vil finne vinduer i alle prisklasser, og du vil ha vinduer med eller uten godkjenning fra Sintef eller fra Norsk dør- og vinduskontroll. Kvalitetssikringen er en frivillig ordning for vindusprodusentene.
2. Men blir du fristet til å kjøpe vinduer utenfor våre landegrenser, eller på nettet, bør du vite at vinduene antagelig ikke har alle egenskaper som norske vinduer bør ha.
3. CE-merking, for eksempel, er kun et slags pass som sier at varen kan ferdes over landegrensene, som forteller hvem som har produsert vinduet og hvilke kvaliteter det har, men det kan lekke som en sil og være verken regn- eller vindtett.
4. I de store byggevarekjedene i Norge, har de fleste vinduene som selges enten teknisk godkjenning eller er med i Norsk dør- og vinduskontroll.
5. Står du ikke for direkteimport fra utlandet selv, så er du altså ganske sikker på at du kjøper kvalitet.

Tilbyr din kommune støtte til energitiltak?

• Noen kommuner tilbyr støtte til energitiltak. Oslo kommune har for eksempel et klima- og energifond.
• Dette fondet gir tilskudd til klima- og energitiltak i borettslag og sameier, næringsvirksomheter og privatboliger.
• I Bærum kommune kan du få gratis besøk av en energirådgiver som kan tipse deg om tiltak du kan gjøre for å spare energi i boligen din.
• Bærum kommune tilbyr også støtte til kjøp av trelagsvinduer.
• Kanskje har du et lite kjent tiltak i din kommune også? Det skader ikke å ta en telefon.

Mange muligheter

• Det er flere ting man bør tenke på når man skal kjøpe vinduer. Er det vanskelig å komme til for å pusse dem fra utsiden, for eksempel?
• Da går det faktisk an å få kjøpt vinduer med et nanobelegg på utsiden som gjør vinduene selvrensende; du skyller dem bare med hageslangen så er de rene, forteller Stensrud.
• Du kan også finne vinduer med solskjermende glass, eller vinduer med støyreduserende egenskaper. Det finnes altså mange ekstrafunksjoner i vinduene utover det som kreves av varmeisolasjon og klima.
• Når man først gjør denne investeringen, og man vet at man sannsynligvis skifter vinduer for resten av den tiden man skal bo i boligen, kan det være smart å ta godt gjennomtenkte valg, påpeker bygningsrådgiveren.

Hvor lenge holder et vindu?

• Et vanlig norsk trevindu bør holde i 30 år i hvert fall, kanskje så lenge som 50 år også, men det kommer ofte an på vedlikehold, klimabelastning og hvilket bygg de skal inn i.
• Det er også fordelaktig å plassere vinduene lenger inn i konstruksjonen hvis dette er mulig. En inntrukken plassering av vinduet vil redusere varmetapet rundt vinduet, samt redusere slitasjen på overflatene av vær og vind, forklarer Stensrud.
• Lavest varmetap, og dermed lavest kuldebroverdi, oppnår en når utvendig overflate av vinduskarmen er minst 30 mm innenfor vindsperren.
• Denne plasseringen vil også redusere kondensfaren på innvendig glass, forteller han videre.

Husk at du må beregne mer enn prisen på vinduene!

• Når du har funnet vinduene du vil ha, så har du kanskje bare beregnet prisen per vindu inn i budsjettet.
• Med mindre du har kompetanse til å skifte vinduene selv, må du også ta med i regnestykket at du skal betale en håndverker, kjøpe nye utforinger og lister, isolasjon og vindsperre-teip.
• Ruten leveres i tolags eller trelags utførelse med ett eller to energibelegg. For å redusere varmetap blir det tilført argongass mellom glasslagene.

Har du riktig gamle vinduer?

• For noen år siden gjorde Sintef en jobb for Riksantikvaren for å finne løsninger som både gir god varmeisolering og god lydisolering av gamle vinduer. Rapporten ligger tilgjengelig på Riksantikvarens side.
• Å sette inn varevinduer på innsiden av et gammelt vindu kan være en løsning. Hvis det gamle vinduet ikke er til å redde, finnes det også vindusprodusenter som lager kopier av gamle vinduer.
• Gamle vinduer av dårlig kvalitet har sannsynligvis råtnet opp for lengst. Har de gamle vinduene bestått, fortjener de rett og slett å leve videre.

FAKTA:

• Skal du skifte ut “vinduer / dører”?

• Vinduer / Dører eldre enn fra 1980 kan være spesialavfall.

• Vinduer fra 60- og 70 tallet inneholdt PCB, som er helse- og miljøskadelig. Disse vinduene må leveres på spesialavfall, og skal destrueres av Ruteretur.

• Sjekk om du finner merking i metallisten mellom glassene som viser produksjonsår.

• Blir disse vinduene stående utgjør de ingen fare, det er bare dersom du skifter dem ut at det må gjøres på en sikker måte